Verdens Osteoporosedag den 20. oktober

Det er Verdens Osteoporosedag den 20. oktober: Dette er osteoporose: Hvert år arrangeres «Verdens osteoporosedag» 20. oktober. Det er IOF (International Osteoporosis Foundation – som NOF er medlem av) som bestemmer tema, og i år er det «Dette er osteoporose» – hvor pasienten skal stå i fokus. Først og fremst vil man belyse den direkte...

Det er Verdens Osteoporosedag den 20. oktober:

Dette er osteoporose:
Hvert år arrangeres «Verdens osteoporosedag» 20. oktober.
Det er IOF (International Osteoporosis Foundation
– som NOF er medlem av) som bestemmer tema, og i år er det «Dette er osteoporose» – hvor pasienten skal stå i fokus.
Først og fremst vil man belyse den direkte sammenheng det er mellom sykdommen osteoporose og brudd, og også bruddene og den innvirkning de har på pasientens hverdag i form av tapt selvstendighet og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter.
Mange pasienter med osteoporose kan kjenne seg igjen i IOF’s motto «Broken bone – broken lives». Nedenfor kommer en pasienthistorie som kan belyse noe av dette, men også hvordan man ved å tenke muligheter og ikke begrensninger, bedre kan takle livet med osteoporose:
Jeg er en dame på 70 år og har hatt osteoporose i 4 år. Det ble oppdaget fordi jeg fikk en ryggprolaps og derfor tok røntgen. Bildene viste at jeg hadde hatt flere ryggbrudd.
Jeg fikk da konstatert osteoporose. Noe jeg ikke kunne forstå da jeg alltid hadde vært frisk og sprek og i farta. Så jeg tenkte dette måtte være feil. Men i løpet av et par år endret livet mitt seg, og fakta måtte aksepteres.
Kroppen gikk fra å være min selvsagte støtte, til å bli en utrygg og sårbar byrde som trengte min konstante påpasselighet for ikke å føle smerte. Det var deprimerende for meg som før nesten aldri hadde vært syk.
Situasjonen førte til mange endringer for meg i hverdagen. Det ble et problem å få klærne av og på seg, det var vanskelig å reise seg fra en stol, og naturligvis umulig å løpe eller hoppe, pinefullt å bare trå ned i en uventet ujevnhet i veien.
Jeg har falt 8-10 cm sammen i ryggen (og liten var jeg fra før) og har mistet fasongen. Jeg får vondt i magen dersom jeg spiser like mye som før.
Jeg sliter med smerter i ryggen – spesielt når jeg står opp om morgenen – og strever for å holde ryggen i oppreist stilling. Det føles tungt rett og slett å bære sin egen rygg. Det ble plutselig mye å være redd for, da jeg var engstelig for nye brudd.
Så for ikke å falle holder jeg meg i gelenderet ved trappegang og ser meg for når jeg går for ikke å snuble. På bussen løfter jeg meg fra setet når det humper og jeg unngår helst bilturer.
Selv når jeg ler, hoster eller nyser må jeg ta hensyn til ryggen.
Livet var forandret, men hvordan skulle jeg komme videre på best mulig måte? Jeg bestemte meg for å ta utfordringen og forsøke å se de positive sidene ved livet og fokusere på det jeg faktisk klarte.
Riktignok var det en del ting jeg måtte slutte med, men det var mange flere ting jeg fortsatt kunne gjøre, om enn på en litt annen måte.
Jeg anskaffet meg tre stoler med fremover-sete og knestøtte, slik at jeg kunne sitte komfortabelt. Jeg har en stol i hvert rom, og da kan jeg sitte og skrive, sitte og lese eller snakke i telefonen nesten uten å bli trett.
På en slik stol bevares svaien i ryggen, og jeg setter og reiser meg uten problemer.
På kino og i selskap tar jeg med meg en liten oppblåsbar pute å sitte på. Mat må handles inn, men ryggen var ikke så god til å bære lenger. At slekt og venner tilbyr hjelp er hyggelig, men i praksis er det ikke så enkelt.
Noen forretninger bringer varer, men jeg ville gjerne klare å gå i butikken selv, og jeg klarte jo å bære litt. For å slippe å bære med armene tredde jeg karabinkroker inn på et belte og fordelte matvarene.
For at det ikke skulle bli for tungt, gikk jeg i butikken hver dag om nødvendig. Pusten var blitt dårligere og ga meg også smerter. Iblant måtte jeg streve for å gjespe og puste dypt.
Før jeg fikk osteoporose drev jeg med yoga og pust, og har skrevet en bok «Pusteboka». Dette begynte jeg å praktisere igjen. Jeg CALCIUM A KEY NUTRIENT FOR STRONG BONES AT ALL AGES O S T E O P O R O S E – 3 / 2 0 1 9 9
konsentrerte meg om å puste dypt, og trente daglig til det gikk bedre. Den forbedrede pusten hjalp meg også til å klare å rette ut ryggen bedre. Det jeg har måttet renonsere på, er å reise.
Når man kommer i andre forhold kan det fort bli slitsomt og kanskje vondt. Jeg er redd for hvilke ukjente påkjenninger som kan oppstå på en reise, og som muligens kan gi en langvarig effekt.
I tillegg skal man bære en koffert, og det kan bety å løfte mer enn man bør, selv om man pakker så lite man kan.
Men jeg savner ikke reiser – unntatt for å besøke barnebarna. Jeg nyter heller det å være hjemme i vante omgivelser.

www.worldosteoporosisday.org
Når et nys er nok til å brekke dine bein!
Det er osteoporose
Kontakt Norsk Osteoporoseforbund
Små øvelser utført daglig har hjulpet ryggen til å bli mer elastisk og musklene til å bli sterkere. Det har blitt en vane å gjøre øvelser hver dag. Mot ryggsmertene kan det hjelpe å ta en varm dusj.
Og jeg tar medisin for osteoporosen foreskrevet av lege, og selvfølgelig kalsium og vitamin D.
Når noen i dag spør hvordan jeg har det er svaret: BRA! Og jeg mener det. For jeg funker, selv om det kan gå litt opp og ned med tretthet og smerter.
Og jeg synes jeg er ganske heldig tross alt. Noe slitasje i en gammel kropp må man vel regne med? Det finnes hjelpemidler og det finnes gode osteoporosemedisiner
– så jeg synes vi tross alt er heldig stilt.

Gjengitt pasienthistorie
– Berit Østberg.

Med vennlig hilsen

Jan Arvid Dolve
Generalsekretær

Norsk Osteoporoseforbund
Hønengaten 69
3515 Hønefoss